Livet er en lek - læring gjennom lek

"De som har begge beina plantet på jorda står stille"

Tor Åge Bringsværd

I følge Piaget forutsetter all læring eller utvikling aktivitet fra barnets side. Bandura legger vekt på observasjon og imitasjon som ledd i læringen. I følge Vygotsky har all intelektuell utvikling og tenking utgangspunkt i sosial aktivitet, mens John Dewey har Learning by doing som utgangspunkt (Imsen, 2005).

Felles for alle disse teoriene er at de har aktivitet som en sentral del i utviklingen av mennesket. Et spørsmål som har dukket opp i hodet mitt er hvordan en ”riktig” form for læringsaktivitet oppstår? Videre kommer spørsmålene som perler på en snor hos meg. Til tross for det har jeg lyst å se nærmere på følgende:

Er et barn selv i stand til å skape god lærings aktivitet eller trenger det hjelp fra voksne?

Siden vi, i år, skal fokusere på småskolen, vil jeg ta utgangspunkt i de minste barna på skolen. Det er derfor deres utvikling jeg vil dykke dypere ned i i dette innlegget.

Aktivitet

Det finnes selvsagt utallige typer lærings- og utviklingsaktivitet. Siden jeg skal konsentrere meg om de minste på skolen, føler jeg det leken står sentralt. På dette feltet føler jeg å ha støtte av blant annet Vygotsky. Han mener at gleden kanskje er det viktigste kjennetegnet på lek. Videre sier han at fri lek er det som gir mest glede (Imsen, 2005), og her kommer vi til selve essensen i innlegget mitt. I moderne tider blir nemlig stadig mer av barn sin hverdag styrt og organisert av voksne (Tamm, 1997). Leker og aktiviteter er ofte laget av voksne for barn, og i tillegg har den tekonogiske hverdagen gjort barn mer avhengig av økonomi enn tidligere. Barn blir altså bombadert med inntryk fra de voksnes verden (Tamm, 1997). Mange forskere mener det er den frie leken som har størst betydning for barns utvikling (Lillemyr, 1999).

På den andre siden kan det, hvertfall gjennom media, virke som om barn og unge bruker mindre og mindre tid på å være i aktivitet. Både idrettslag og turlag sitter å venter med ferdig organiserte aktiviteter, som passer alle og enhver. Hvor bra er egentlig dette? Hvilket utbytte har barn av voksenorganisert aktivitet kontra fri lek? For å prøve å komme til en konklusjon på dette, er det nødvendig å se nærmere på fenomenet lek.

Lek

Det er ulike måter å definere hva lek er. I følge Norske Ordbøker (lest 13.09.08) er lek fysisk og psykisk aktivitet (etter visse regler) uten særskilt formål, spill, moro. I mitt hode er dette en enkel og oversiktelig definisjon av hva lek er, men alle er ikke enige i dette. Rasmussen (1992 i Hansen, 1999) beskriver lek som noe mer komplekst, og dermed også vanskelig å definere. I Hansen (1999:5) har har Rasmussen brukt en metafor for å beskrive lekens mangfold:

”Det hænger sammen med, at leg er et ambivalent, et stadig skiftende fænomen med mange sider. Snart træder en bestemt side i forgrunnen og virker iøjenfallende, snart en helt anden, der synes at skubbe den første i baggrunden. Det er ligesom at kikke i et kalejdoskop. Et særlig mønster viser seg, når kalejdoskopet sættes for øjet. Drejer man blot en smule på det, dukker et nytt og ganske anderledes mønster op” (Rasmussen 1992:7).

Hvis vi skal se på lek i skolen i et historisk lys stod lek svært sentralt i L97, mens den i LK06 ikke er omtalt (Hansen, 2007). Tidligere læreplaner har uttrykt at lek gir et godt og naturlig grunnlag for intelektuelle, sosiale og fysiske utfordringer for barn. Språk, kommunikasjon og begrepsforståelse er alle eksempel på ferdigheter som barn vil tilegne seg gjennom lek (Lillemyr, 1999). Lillemyr (1999:34) har også prøvd seg på å sammenfatte de gode grunnene til hvorfor lek er så viktig som pedagogisk hjelpemiddel i skolesammenheng. Denne sammenfatningen har resultert i tre grunner:

"Leken er en grunnleggende menneskelig aktivitet som stimulerer og interesserer"

"I lek gjør barn erfaringer, utforsker, prøver ut, får kunnskaper og uttrykker selvtillit"

"Barn sosialiseres gjennom leken, og utvikler en beredskap for læring og utvikling"

Også Piaget mener leken har leken flere funskjoner. Blant annet stimulerer den til kreativitet og den hjelper barnet til å forstå. I småbarnsalderen, eller det konkret-operasjonelle stadiet som Piaget kaller det, gjenspeiler leken barnets eget intelektuelle nivå. I tillegg er den svært viktig for å utvikle evnene. Det er i denne fasen av livet barnet utvikler evnen å skaffe seg oversikt. Barnet utvikler også evnen til å sammarbeide, se situasjoner fra andre sitt ståsted, samt vise respekt for medmennesker (Tamm, 1997).

Hansen (2007:4) har i kapittelet Lekens velsignelse listet opp en rekke moment som leken bidrar til hos et barn. Slik jeg tolker det er dette en sammenfattelse av en rekke ulike teoretikere og erfaringar. Resultatet synes jeg i hvertfall er svært fornuftig ut fra mine egne erfaringer og idèer.

• "Trener evnen til å ta og opprettholde kontakt med andre over tid "
  
• "Utvikler selvstendighet, kreativitet og fleksibilitet"
  
• "Evne til å ta en annens rolle og se en sak fra en annens perspektiv"
  
• "Evne til samarbeid, å ta hensyn og å vise omsorg"
  
• "Lære positive normer for samspill"
  
• "Er utviklende for det muntlige språket (basisferdighet i LK06)"
  
• "Opparbeider ferdighet i kommunikasjon på flere plan (basisferdighet i LK06)"
  
• "Prøve ut egne erfaringer og opplevelser og slik forsterke egne kunnskaper"
  
• "Barn er modigere i lek fordi leken er lavrisikoarena – mulighetene dette gir for faglig utvikling i ulike fag"
• "Leken gir mulighet til å trene på roller som tilhører voksenverdenen"
  

Lek i praksis

I følge Lillemyr (1999) er det to sider ved lek som må taes i betraktning. Dette dreier seg om lekens egenverdi for barnet og den læring som barnet tilegner seg gjennom leken. I mitt eget hode høres en slik inndeling ut som en og samme sak – forskjellen er vinklingen.

Egenverdien lek har for et barn kan tolkes som barnets egen måte å se leken på. For et barn er lek glede (Imsen, 2005). Lillemyr (1999) skriver også at barn forbinder lek med spenning og lystfølelse. Denne positive følelsen barn forbinder med lek er, slik jeg ser det, det som motiverer dem til å starte eller å fortsette å leke.Vi snakker her om den iboende trangen mennesket har til aktivitet – eller med andre ord: indre motivasjon (Imsen, 2005). Jeg synes å huske fra min egen barndom at de stundene jeg fikk frie tøyler til å leke, var også de stundene jrg utforsket mest nye ting – dog uten å tenke over det. Det er vel heller ingen grunn til å legge skjul på at de ”forskningsarbeidet” jeg utførte som barn har påvirket meg i voksen alder. Jeg må vel si meg ganske sikker på at uten de hundrede timene jeg tilbrakte med å klatre i trær, ville jeg ikke vert fjellfører i dag.

På den andre siden av lekens egenverdi har vi læring gjennom lek. Eller rettere sagt, en annen synsvinkel på leken er læring gjennom lek. Denne synsvinkelen føler jeg er pedagogens synsvinkel. Der barnet tenker på leken som en morsom aktivitet, kan en pedagog tenke best mulig utvikling og læring for barnet. Dette må på ingen måte oppfattes som motpoler i lekens verden, for jeg mener av hele mitt hjerte at disse sidene kan kombineres til det beste for barnet. I denne sammenhengen kan det faktisk være relevant å trekke inn andre fagfelt enn det pedagogiske. En av norges kanskje beste lobbyister, Bjørge Stensbøl, uttalte i NRK-dokumentaren ”Bak skjulte dører”(sett 08.09.08), at den beste formen for påvirkning er den som ikke er merkbar.

Lillemyr (1999) fastslår også at den formen for lek som stimulerer barna best er den selvstyrte leken og ikke den leken som er styrt av en voksen. Men er ikke ein slik tanke som Bjørge Stensbøl uttrykker, en form for motangrep på dette? Hvis vi lar tanken leke med det faktum at et barn som leker med liv og lyst uten tanke på å ”måtte” lære noe, likevel gjør det. Vil ikke dette være den beste måten for et barn å lære?

Konklusjon

Det lille jeg har klart å få ut av arbeidet med dette innlegget er enda mer forvirring i mitt eget hode. I utgangspunktet var jeg veldig enig i at den frie leken var den ”ultimate” fasit, men etter hvert har jeg rett å slett begynnt å tvile. Jeg er overhodet ikke i tvil om at lek som resultat av indre motivasjon er å foretrekke, men manipulasjon kan gjøre mye med en hjerne.

Manipulasjon kan være av større eller mindre grad, men er det ikke et snev av manipulasjon i alt rundt oss? Et annet ord for manipulasjon kan kanskje være forventninger. Forventningenes kraft er i følge Tangen (2004) en sterkere manipulerende kraft enn de fleste tror. Forventningene er forankret i lover, regler og normer, og nettopp denne kraften er med å styre våre daglige handlinger.

Etter å ha brukt noen timer i arbeidet med dette innlegget har eg rett å slett klart å utforme min egen definisjon på hva lek er. Slik jeg oppfatter lek nå, er lek den aktiviteten barnet bedriver uten å bli merkbart styrt av andre faktorer enn lekens egne deltakere.

Med en slik definsjon av lek vil jeg avslutte dette innlegget med en påstand om læring gjennom lek:

Med riktig og allsidig læring og utvikling som mål er den beste form for læring gjennom lek å bli ubemerket påvirket, med forventningenes kraft som verktøy.

Kilder

Imsen, Gunn. Elevens verden.Universitetsforlaget 2005.

Hansen, Torill. Lek og læring- lenke til forelesing lest 11.09.08.

Lillemyr, Ole Fredrik. Lek-opplevelse-læring.Universitetsforlaget 1999

Tamm, Maare. Andersen, Bjørn Gunnar. Psykologi – innsikt til utsikt. Universitetsforlaget 1997.

Tangen, Jan Ove. Idrettsanlegg og anleggsbrukere - tause forventninger og taus kunnskap : skisse til en ny forståelse av idrettsanleggenes danning, betydning og funksjon. http://fulltekst.bibsys.no/ – lest 23.08.08