Bennet Cerf
Kommunikasjon er viktig - kjempeviktig. Jobben til en lærer består i å "banke" ferdigheter og kunnskaper inn i hodet på elevene, og kommunikasjon er et uunværlig verktøy i en slik prosess. Så langt er vel de fleste enige, både teoretikere og praktikere, men hvordan får men egentlig en effeltiv orm for kommunikasjon?
Hva er retorikk?
Jeg føler at en liten historisk presentasjon av retorikken er på sin plass før jeg fortsetter innlegget. Det er er mange meninger og tanker om retorikk både blant filosofer, forskere og ”vanlige”folk for den saks skyld. Jeg har valgt å begynne der alt startet – nemlig for 2500 år siden i Hellas.
Aristoteles i Eidet (2006) utformet tre ulike metoder for å bevise (les:overbevise) tilhørerne om at taleren hadde rett. Disse metodene er som følger (Eide, 2006):
- Ethos– der taleren benytter sin egen autoritet og gode karakter som verktøy for å overbevise
- Logos – der taleren benytter seg av logiske argument og fornuft som verktøy for å overbevise
- Pathos - der taleren benytter seg av tilhørerens følelser som verkøy for å overbevise
De første retorikerne
De første retorikerne som benyttet seg av Aristoteles sine metoder, høstet stor respekt blant den øvrige befolkningen (Andersen, 1995). Disse menneskene hadde evnen til å formulere seg tydelig, kortfattet og overbevisende – noe som vekket oppsikt i hele samfunnet. Dette gjorde dem populære som både politiske talere, jurister og faktisk også lærere. Nettopp dette med å være kortfattet vil jeg komme tilbake til senere, men la oss nå fortsette med den retoriske historien.
Cicero er den neste store innen retorikken. Han levde rundt overgangen til vår tidsregning og var kjent som en stor retoriker (Andersen, 1995). Cicero skrev mange verk om retorikk, og han utformet også det blir omtalt som de retoriske hovedfunksjonene. Disse funksjonene er også kjent som de tre pliktene til en taler, og blir ofte satt i sammenheng med Aristoteles sine metoder for overbevisning (Handagard, 2005):
- Belære – skjer gjennom logos
- Behage – skjer gjennom ethos
- Bevege – skjer gjennom pathos
For å oppnå disse hovudfunksjonene utformet Cicero også et oppsett til forarbeidet en taler bør arbeide seg gjennom før han/hun går på scenen (Andersen, 1995):
- Inventio – taleren utforsker emnet og finner idèer og argumenter rundt temaet
- Desposito – taleren strukturerer stoffet på en hensiktsmessig måte
- Elocutio – taleren arbeider med å formulere talen→her må man ta hensyn til:
klarhet
hensinkt
korrekthet
språklig utsmykking
- Memorio - taleren arbeider med å memorere og å huske selve talen
- Actio – taleren arbeider med kroppsbevegelser, ansiktsbevegelser og stemmeføring som skal benytes under fremføringen.
Lykkes man med disse faktorene har man også store sjanser for å overbevise tilhørerne. Selv om disse faktorene ble utformet for 2000 år siden, blir de framdeles brukt av mennesker som har som jobb å overbevise andre.
Endring til i dag?
I september 2006 var jeg på et foredrag med Jon Gangdal, som handlet om kommunikasjon og formidling. Han brukte både Aristoteles og Cicero sine verktøy/faktorer til å forberede en tale, men i tillegg konkretiserte han de vanligste ”fellene” han gikk i:
- For mye informasjon
- Dårlig struktur
- For lite engasjement
For mye informasjon gjør tilhøreren forvirret og ukonsentrert. Denne ”fellen” eksemplifiserte han ved å sammenligne Fader vår og Uavhengighetserklæringen til USA med EUs vedtak for karamellimport. Disse tekstene inneholder henholdsvis ca 80, ca 320 og ca 30000 ord. Hvem av disse har berørt flest mennesker? Mitt tips er at det ikke er vedtaket for karamellimport.
Dårlig struktur dreier seg om å presentere argumentene i feil rekkefølge, slik at tilhøreren ikke klarer å se sammenhenger og hensikt/relevans i det taleren sier. Det er også viktig at talen avsluttes med en konklusjon eller samling av trådene som be tatt opp tidligere. Uten denne avslutningen vil svært mange ha flere spørsmål enn svar etterpå.
For lite engasjement handler om kroppsspråk. Det kan være feil type kroppsspråk eller mangel på kroppsspråk – begge deler har samme virkning→ingen overbevising av tilhørere. Vi har gjennom flere forelesinger ved HSH, blant annet Bratseth (2007) lært at kroppsspråket står for nærmere 80% av formidlingen, så det er vel liten tvil om at dette er viktig.
Retoriske verktøy
Retoriske verktøy er en del av den språklige utsmykkingen som man finner i Ciceros Elocutio. Det dreier seg om små detaljer som appelerer til enten hjernen (logos) eller følelsene (pathos) til oss mennesker.
I følge Handagard (2005) er det særlig tre verktøy som er effektive:
- Tallet 3
- Dynamikk i stemmen
- ABC
Både Gangdal (2006) og Handegard (2005) trekker frem tallet 3 som et godt verktøy. De påstår at den menneskelige hjerne har lettere for å ta til seg/huske et budskap dersom det blir gjenntatt/eksemplifisert tre ganger. Her kan vi ta folkeeventyrene våre som godt eksempel – det mest brukte tallet i eventyr er nettopp tallet 3. Dette verktøyet appelerer til det logiske og fornuftige hos tilhørerne.
Aristoteles i Eide (2006) trekker frem aktiv bruk av dynamikk som et effektivt verktøy. Ved å variere toneleie, stemmestyrke og hastighet (merk for øvrig bruk av tallet 3) vil tilhørerne lettere få følelsesmessig kontakt/empati med taleren.
Gangdal (2006) trekker frem et verktøy som kalles ABC. Verktøyet er et godt hjelpemiddel når man skal svare på spørsmål fra tilhørerne. ABC står for Answer – Bridge-Communicate. Denne metoden er svært utbredt i politikken og fungere på den måten at man svarer på spørsmålet som stilles (answer) – deretter bygger man en elegant bro (bridge)– for så å gjenta budskapet(communicate) man vil få frem. Grunnen til at jeg mener det er relevant i skoleverket, er elevens tendens til bli ukonsentrert som videre kan føre til spørsmål/kommenterer utenfor emnet.
Hva betyr dette for meg?
Etter å ha lest om, lyttet til og erfart ulike metoder og faktorer for en god tale, har jeg på mange måter kommet frem til noen tanker over hva som fungerer for meg. Jeg mener det er svært viktig å finne sin egen måte å gjøre en tale på. Det som fungerer for andre, vil kankje ikke fungere for meg. Poenget mitt med dette innlegget er å sette fokus på hvor viktig det er å tenke gjennom hvordan man skal formidle et emne videre til elevene på en effektiv måte.
En siste metode, som faktisk både Gangdal (2006), Aristoteles i Eide (2006), Andersen (1995) og Handegard (2005) er enig i, er gjentakelse og repetisjon av et budskap. Jo flere ganger tilhørerne, gjennom ulike retoriske verktøy, hører budskapet, jo bedre vil de huske.
Kilder
- Bratseth, Birgit. (2007). Kommunikasjon. Forelesing ved HSH 27.aug
- Aristoteles. Omsatt av Eidet, Tormod. (2006). Retorikk. Vidarforlaget
- Gangdal, Jon. (2006). Kommunikasjon. Foredrag ved Universitetet i Bergen
- Handegard, Ingvild. (2005). God i muntlig? Høyskoleforlaget.
- Wikipedia - søkeord retorikk. Lest 14.10.08
5 kommentarer:
Hei Bertin! :)
Aller først tenkte jeg: ah, kommunikasjon - dette har jeg hørt før. Trodde jeg. Men måten du forteller på, får meg til å ville lese innlegget ditt flere ganger, og tenke: hvorfor stoppet du her? :)
Ja, dette er ment som skryt til deg. Du har skrevet et interessant innlegg om retorikk, og funnet en kjekk innfallsvinkel. Det at du drar inn mange viktige og ikke minst grunnleggende teoretikere, er flott. Dette kunne blitt kjedelig, men du forteller på en livlig måte, og på en måte som aktualiserer stoffet enda mer.
Jeg føler at du har gitt meg (oss) en del triks og tips for fremtidige samtaler/taler, alt i fra planleggingen til gjennomførinen, og til applausen:)
Dette er jo egentlig (bør være) gammelt nytt, men likevel så klarte dette innlegget å lære meg mer. Jeg la spesielt merke til de retoriske verktøyene du skriver om. Kjempelurt å ta med seg videre!
Om jeg skal sette fingeren på én ting, må det være formateringen. Det var til tider litt vanskelig å lese, pga ulike "formaterings-ting" som har sneket seg inn, sikkert innenfor punktene dine..
Dette er så elementært, i alle sammenhenger. Dette er bra. "skryt".
Malin:)
Hei Bertin
Kommunikasjon er et uunværlig vektøy, og i mange tilfeller viktigst i møte med andre mennesker .
Da vi var på Statped vest i Bergen fikk vi nydelig mat i kantinen, jeg skulle betale og selvsagt skryte litt og spørre hvor eg fant vann. Jeg plapret ivei med hun bak disken…problemet var at hun hørte ingen ting, hun var døv, ja visst skulle eg ønske at eg hadde en mer effektiv måte å kommunisere med henne på!!! .men trøsten var at hun ut frå mine 80 % kroppsspråk ivertfall fikk inntrykk at det eg ville ha fram var positivt:)
Du tar meg med til Hellas, og historien er spennende. Nyere teoretikere, og forelesen som har gitt inntrykk omkring tema :)Cicero må jeg lese litt mer om..
Absolutt i høyeste grad fagaktuelt, og jeg kan sette dette tema i direkte sammenheng med mine egne tema bl. a. det å være en god klasseleder.
Du skriver godt, og klarer å engasjere meg hele veien. De store ting er fattet i korthet, det er struktur med passe pustehull i teksen, enten i form av egen refleksjon, eller et puff til meg som leser at eg må tenke litt sjæl.
Og bilde er kommen med i teksten..fint!!
Enkle huskeregler, og tallet tre er viktige faktorer eg tar med meg videre…jeg liker at du til slutt poengterer at der er viktig det er å tenke gjennom hvordan man skal formidle et emne videre til elevene på en effektiv måte.
Stikkord for meg som lærer her er evnen til variasjon…
Slenger meg på Malin…formateringsting ??!
og ”skryt”.
Kesia:)
Hei begge to og tusen takk for kommentarer!!!
Veldig morsomt å høre at dere likte innholdet. Jeg er helt enig med Keisa i at variasjon er alfa-omega. Viktig å ta med videre.
Jeg tar selvkritikk på en, til tider, fryktelig formatering. Har prøvd å rette det opp nå, så forhåpentligvis er det forskjell å se i selve innlegget.
Bertin
Halloen du min gode mann!
Då har eg lest innlegget ditt. Og eg må sei at det ser bra ut :)
Eg er heilt enig med deg i at ting vert enklare å hugse dersom ein høyrer det fleire gonger. Eg lært faktisk et triks ein gong eg var på eit av dei berømmelige MOT møtene i Trondheim, at når ein skulle helse på nye personar, skulle ein først gjenta deiras navn, før ein sa sitt eget. Deretter skulle ein prøve og bruke navnet ein gong til innan kort tid. Og etter mine regnekunnskaper blir då navnet nevnt 3 gonger.
Syntes ellers at du har eit veldig flott innlegg. Kanskje litt for masse latinske (les: utenlandske) ord for meg, men det er vel smak og behag :)
Stå på videre. Og lykke til med det som står på sånn ellers ;)
GOD JUL min venn! Og takk for i år :)
Ane :)
Hei Ane og takk for kommentar!!
Det er vel ikkje å legge skjul på at Bjørn Tore har noko av æra for at eg valde retorikk og effektivkommunikasjon som tema - så me er fleire som nyttar MOT i pedagogikken:)
Det er sant at det fins ein del latinske ord, eller rettare sagt omgrep, i teksten. Personleg tykkjer eg det gjer teksten betre ved å vise til orginalomgrepet og deretter forklare - men som du så riktig seier, er det nok litt smak og behag.
Men no ein gong Ane - takk for kommentar og takk til MOT for inspirasjon:)
Bertin
Legg inn en kommentar