Retorikk - effektiv kommunikasjon

"Talekunst er å tale høyt og få det til å høres ut som dype tanker"
Bennet Cerf

Kommunikasjon er viktig - kjempeviktig. Jobben til en lærer består i å "banke" ferdigheter og kunnskaper inn i hodet på elevene, og kommunikasjon er et uunværlig verktøy i en slik prosess. Så langt er vel de fleste enige, både teoretikere og praktikere, men hvordan får men egentlig en effeltiv orm for kommunikasjon?

Grunnen for å velge nettopp dette temaet som et av innleggene mine, er en voksende interesse for retorikk. En av de erfaringene jeg har gjort med ulike mennesker på breen er at kommunikasjonen MÅ være effektiv. Noe av det samme har jeg opplevd både på volleyballbanen og i praksis. Dette er altså mye av grunnen til at jeg har valgt å vie et av innleggene mine til nettopp retorikk og effektiv kommunikasjon. Utover i innlegget vil dere oppdage at jeg bruker ordene taler og tilhører. Her kunne jeg like godt brukt ord som lærer og elevene, men siden denne effektiv kommunikasjon ikke bare gjelder klasserommet har jeg valgt å bruke nettopp taler og tilhører.

Hva er retorikk?

Jeg føler at en liten historisk presentasjon av retorikken er på sin plass før jeg fortsetter innlegget. Det er er mange meninger og tanker om retorikk både blant filosofer, forskere og ”vanlige”folk for den saks skyld. Jeg har valgt å begynne der alt startet – nemlig for 2500 år siden i Hellas.

Selve ordet ”retorikk” er sammensatt av de greske ordene rhêtôr som betyr tale og techne som betyr kunst. Direkte oversatt blir da retorikk talekunst – som etter hvert ble definert som læren om talekunst (Wikipedia, 2008). Denne talekunsten har, i følge Andersen (1995), den praktiske nytteverdien at den skal overbevise andre ved hjelp av nettopp konversasjon og tale. I antikken ble faktisk retorikken, sammen med blant annet grammatikk og dialektikk, ansett som en av de frie kunstene (Wikipedia, 2008). Både Platon og Aristoteles var opptatt av retorikk, men det er Aristoteles som har høstet størst anerkjennelse for sine tanker om emnet. Aristoteles delte retorikken i to deler – den fagtekniske og den ikkefagtekniske. Den ikkefagtekniske er vanskelig å kontrollere, så derfor konsertrerte han seg om de fagtekniske delene av retorikken (Eide, 2006).

Aristoteles i Eidet (2006) utformet tre ulike metoder for å bevise (les:overbevise) tilhørerne om at taleren hadde rett. Disse metodene er som følger (Eide, 2006):

• Ethos– der taleren benytter sin egen autoritet og gode karakter som verktøy for å overbevise
• Logos – der taleren benytter seg av logiske argument og fornuft som verktøy for å overbevise
• Pathos - der taleren benytter seg av tilhørerens følelser som verkøy for å overbevise

De første retorikerne

De første retorikerne som benyttet seg av Aristoteles sine metoder, høstet stor respekt blant den øvrige befolkningen (Andersen, 1995). Disse menneskene hadde evnen til å formulere seg tydelig, kortfattet og overbevisende – noe som vekket oppsikt i hele samfunnet. Dette gjorde dem populære som både politiske talere, jurister og faktisk også lærere. Nettopp dette med å være kortfattet vil jeg komme tilbake til senere, men la oss nå fortsette med den retoriske historien.

Cicero er den neste store innen retorikken. Han levde rundt overgangen til vår tidsregning og var kjent som en stor retoriker (Andersen, 1995). Cicero skrev mange verk om retorikk, og han utformet også det blir omtalt som de retoriske hovedfunksjonene. Disse funksjonene er også kjent som de tre pliktene til en taler, og blir ofte satt i sammenheng med Aristoteles sine metoder for overbevisning (Handagard, 2005):

• Belære – skjer gjennom logos
• Behage – skjer gjennom ethos
• Bevege – skjer gjennom pathos

For å oppnå disse hovudfunksjonene utformet Cicero også et oppsett til forarbeidet en taler bør arbeide seg gjennom før han/hun går på scenen (Andersen, 1995):

• Inventio – taleren utforsker emnet og finner idèer og argumenter rundt temaet
• Desposito – taleren strukturerer stoffet på en hensiktsmessig måte
• Elocutio – taleren arbeider med å formulere talen→her må man ta hensyn til:

klarhet

hensinkt

korrekthet

språklig utsmykking

• Memorio - taleren arbeider med å memorere og å huske selve talen
• Actio – taleren arbeider med kroppsbevegelser, ansiktsbevegelser og stemmeføring som skal benytes under fremføringen.

Lykkes man med disse faktorene har man også store sjanser for å overbevise tilhørerne. Selv om disse faktorene ble utformet for 2000 år siden, blir de framdeles brukt av mennesker som har som jobb å overbevise andre.

Endring til i dag?

I september 2006 var jeg på et foredrag med Jon Gangdal, som handlet om kommunikasjon og formidling. Han brukte både Aristoteles og Cicero sine verktøy/faktorer til å forberede en tale, men i tillegg konkretiserte han de vanligste ”fellene” han gikk i:

• For mye informasjon
• Dårlig struktur
• For lite engasjement

For mye informasjon gjør tilhøreren forvirret og ukonsentrert. Denne ”fellen” eksemplifiserte han ved å sammenligne Fader vår og Uavhengighetserklæringen til USA med EUs vedtak for karamellimport. Disse tekstene inneholder henholdsvis ca 80, ca 320 og ca 30000 ord. Hvem av disse har berørt flest mennesker? Mitt tips er at det ikke er vedtaket for karamellimport.

Dårlig struktur dreier seg om å presentere argumentene i feil rekkefølge, slik at tilhøreren ikke klarer å se sammenhenger og hensikt/relevans i det taleren sier. Det er også viktig at talen avsluttes med en konklusjon eller samling av trådene som be tatt opp tidligere. Uten denne avslutningen vil svært mange ha flere spørsmål enn svar etterpå.

For lite engasjement handler om kroppsspråk. Det kan være feil type kroppsspråk eller mangel på kroppsspråk – begge deler har samme virkning→ingen overbevising av tilhørere. Vi har gjennom flere forelesinger ved HSH, blant annet Bratseth (2007) lært at kroppsspråket står for nærmere 80% av formidlingen, så det er vel liten tvil om at dette er viktig.

Retoriske verktøy

Retoriske verktøy er en del av den språklige utsmykkingen som man finner i Ciceros Elocutio. Det dreier seg om små detaljer som appelerer til enten hjernen (logos) eller følelsene (pathos) til oss mennesker.

I følge Handagard (2005) er det særlig tre verktøy som er effektive:

• Tallet 3
• Dynamikk i stemmen
• ABC

Både Gangdal (2006) og Handegard (2005) trekker frem tallet 3 som et godt verktøy. De påstår at den menneskelige hjerne har lettere for å ta til seg/huske et budskap dersom det blir gjenntatt/eksemplifisert tre ganger. Her kan vi ta folkeeventyrene våre som godt eksempel – det mest brukte tallet i eventyr er nettopp tallet 3. Dette verktøyet appelerer til det logiske og fornuftige hos tilhørerne.

Aristoteles i Eide (2006) trekker frem aktiv bruk av dynamikk som et effektivt verktøy. Ved å variere toneleie, stemmestyrke og hastighet (merk for øvrig bruk av tallet 3) vil tilhørerne lettere få følelsesmessig kontakt/empati med taleren.

Gangdal (2006) trekker frem et verktøy som kalles ABC. Verktøyet er et godt hjelpemiddel når man skal svare på spørsmål fra tilhørerne. ABC står for Answer – Bridge-Communicate. Denne metoden er svært utbredt i politikken og fungere på den måten at man svarer på spørsmålet som stilles (answer) – deretter bygger man en elegant bro (bridge)– for så å gjenta budskapet(communicate) man vil få frem. Grunnen til at jeg mener det er relevant i skoleverket, er elevens tendens til bli ukonsentrert som videre kan føre til spørsmål/kommenterer utenfor emnet.

Hva betyr dette for meg?

Etter å ha lest om, lyttet til og erfart ulike metoder og faktorer for en god tale, har jeg på mange måter kommet frem til noen tanker over hva som fungerer for meg. Jeg mener det er svært viktig å finne sin egen måte å gjøre en tale på. Det som fungerer for andre, vil kankje ikke fungere for meg. Poenget mitt med dette innlegget er å sette fokus på hvor viktig det er å tenke gjennom hvordan man skal formidle et emne videre til elevene på en effektiv måte.

En siste metode, som faktisk både Gangdal (2006), Aristoteles i Eide (2006), Andersen (1995) og Handegard (2005) er enig i, er gjentakelse og repetisjon av et budskap. Jo flere ganger tilhørerne, gjennom ulike retoriske verktøy, hører budskapet, jo bedre vil de huske.

Kilder

- Andersen, Øivind. (1995). I retorikkens hage. Universitetsforlaget
- Bratseth, Birgit. (2007). Kommunikasjon. Forelesing ved HSH 27.aug
- Aristoteles. Omsatt av Eidet, Tormod. (2006). Retorikk. Vidarforlaget
- Gangdal, Jon. (2006). Kommunikasjon. Foredrag ved Universitetet i Bergen
- Handegard, Ingvild. (2005). God i muntlig? Høyskoleforlaget.
- Wikipedia - søkeord retorikk. Lest 14.10.08