Klasserommets diktator

”Jo større makt, dess farligere er misbruket av den.”

Edmund Burke

I løpet av de tre praksisukene vi hadde i høst, er det særlig en ting som har gått opp for meg. Jeg har på mange måter fått en aha-opplevelse over hvor stor makt en lærer har i klasserommet. Brukt på riktig måte er dette et fantastisk verktøy for å gi elevene gode muligheter for utvikling, men brukt på feil måte er sjansen desto større for å ”bryte ned” enkeltelever. Men hvordan blir man oppfattet av mennesker rundt, og hva påvirker andre sin opplevelse av den enkelte. Deter dette som er utgangspunktet mitt for å vie et av innleggene i bloggen til nettopp makt og ledelse.

Hva er makt??

Vel, makt kan være så mangt og maktmisbruk kan være enda mer. Jeg føler det er på sin plass å forklare hva jeg legger i begrepet makt. Max Webber (1971) definerer makt som evnen til å nå sine mål, til tross for at disse gjerne bryter med andres vilje og interesser. Det er mange ulike områder der man kan ha makt – politisk makt, økonomisk makt, militær makt og ideologisk makt er alle eksempel på maktområder dagens samfunn. For en lærer er det gjerne den ideologiske makten som er mest sentral, da den bygger på det som gir verden rundt oss mening. ”Målet” for ideologisk makt er å påvirke tanker, følelser og verdier – noe som igjen vil påvirke selvoppfatning (Østerud, 2003).

Personlig kjenner jeg meg godt igjen i både Webber og Østerud sine tanker. Det er heller ikke til å komme bort fra at min egen ideologi påvirker min væremåte overfor andre, og dermed også elever. Det er likvel ikke som lærerstudent denne maktbruken kommer best til syne. Det er sammen med turister og kursdeltakere på fjellet, trangen til å påvirke andre virkelig kommer frem i lyset. Det har selvfølgelig noe med sikkerhet å gjøre, men minst like mye et mål om å spre budkapet om hva naturen kan ”tilby”.

I mitt hode er det naturlig å tro at alle mennesker har ønske om å påvirke. Det kan være ønske om å påvirke store spørsmål eller mindre spørsmål, men alle har et ønske om å påvirke. En lærer, i hvert fall en motivert lærer, har trolig et ønske om å se en helhetlig utvikling hos elevene. Hvordan skal man da kunne bidra til dette – hvordan skaffer man seg makt til å påvirke??

Hvordan få makt??

Det fins ulike måter å skaffe seg makt på – på godt og vondt – men det er likevel to maktkategorier som alle former for makt kan deles inn i. Maktkategoriene jeg tenker på her er formell og uformell makttildeling.

Den formelle makten er noe man oppnår gjennom indirekte kontakt med fagområde. I følge Weber (1971) er den formelle makten noe man oppnår gjennom lovverk, eierskap og/eller stillingsinstrukser. Denne formen for makt er forankret i kultur og tradisjon. I Norge har vi akseptert at for eksempel rektorer på skolene kan ta avgjørelser som påvirker lærerne. Dette er en tradisjonell måte å drive skolene på og er akseptert av folk flest.

I forhold til den formelle makten, er det ikke nødvendigvis mennesker som har makten. Gjenstander kan ha like stor påvirkning på oss mennesker som et menneske, fordi gjenstanden støtter seg på et lovverk. Eksempel på dette er påbudsskilt i trafikken, eller parkometer for den saks skyld.

På den andre siden har vi den uformelle makten – den formen for makt man må gjøre seg fortjent til. I følge Kunnskapssenteret (2008) dreier dette seg om personlig karisma, gode fagkunnskaper, kontakter, tillit og tidligere resulteter.

Den persolinge karismaen kan spores tilbake til mitt forrige blogginnlegg som omhandlet retorikk og effektiv kommunikasjon. Personer med gode formuleingevner og tydelig kommunikasjon, vil i svært mange tilfeller få oppmerksomhet fra andre. Denne oppmerksomheten er et svært godt grunnlag for å opparbeide seg makt (Wallersten, 2007).

De gode fagkunnskapene er faktisk noe omstridt i forhold til hvordan den skal brukes. Jeg kan eksemplifisere dette ved hjelp av to sitat:

”Kunnskap er makt.”

Francis Bacon

”Kunnskap er makt bare hvis du vet hvilke fakta du ikke behøver å ta hensyn til.”

Robert Staughton Lynd

Både Bacon og Lynd er enige om at fagkunnskaper har betydning, men Lynd trekker også inn et aspekt av manipulering. Poenget blir, slik jeg ser det, likevel det samme – så lenge man bruker kunnskapen på riktig måte er det en effektiv måte å skaffe seg makt på (Østerud, 2003).

Å skaffe seg makt gjennom kontakter baserer seg mye på kontaktene sin status. Bekjentskaper med personer som er tildelt formell makt, kan i mange tilfeller med gi deg selv makt. Grunnen er at din egen status vil stige dersom flertallet ser muligheten til forbedring gjennom dine bekjentskaper (Østerud, 2003).

På samme måte kan tidligere resultater, positive slike, styrke troen på dine ferdigheter. Gode resultater kan vitne om egenskaper som kan skape resultater. Dette skaper tro på endring/forbedring – noe som igjen gir makt (Østrem, 2003).

I mine øyne finnes det en fellesnevner som omfavner alle disse faktorene som er nevnt over – forventningenes kraft. Sosiolog Jan Ove Tangen utgav i 2003 en fagartikkel om foventningenes kraft. Denne retter seg i hovedsak mot idretten og idrettsannlegg, men jeg er av den oppfatning at hans tanker er overførbare til problemstillingen om hvordan få makt. I følge Tangen (2003) har kultur og historie svært mye å si for forventningene. Vi kan bruke en preparert langrennsløype som eksempel. For mange nordmann vil et slikt syn innby til å spenne på seg skiene å legge vei, mens for en person fra Malaysia er den første tanken snøballkasting. Dette skjer fordi den Malaysiske kulturen ikke omfatter langrenn, og dermed kommer kreativiteten mer til sin rett.

I forhold til å opparbeide seg makt er det, etter mitt syn, mange av de samme prinsipp som ligger til grunn. Den formelle makten er det første signalet – folk flest, dermed også barn, har en forventning til hvordan en lærer, en fjellfører eller for den saks skyld en student skal oppføre seg. Så snart man enten får, eller gir seg selv en tittel skapes det forventninger.

Disse forventningene kan enten forsterkes eller endres gjennom den uformelle makten. Det er denne for makt som direkte påvirker den oppfatning andre har om deg – som igjen påvirker maktbalansen. Ved å se på den personlige karismaen, fagkunnskaper, kontakter og/eller tidligere resultater vil makten enten forsterkes, opprettholdes eller svekkes. Hver av disse faktorene er utgangspunktet for den evaluering man blir utsatt for som en person i maktposisjon. Det er nettopp denne evalueringen som er avgjørende for enhver persons posisjon – tillit (Weber, 1971).

Tillit er en del av den uformelle makten, og er etter min oppfatning den viktigste faktoren. I mine øyne er hele samfunnet bygd på tillit, enten til enkeltpersoner eller til statlige/private instanser og organ. Tillit er selve grunnmuren i et fritt og fungerende samfunn og er dermed den avgjørende faktoren for ”tildeling” av makt. Denne tilliten bygger på tro. Tro er en sentral del av vår kultur og kulturhistorie gjennom den kristne forankringen. Selv i nyere tid, der religion kanskje ikke står like sterkt, er troen viktig. Men nå dreier det seg om troen på mennesker eller grupper. I den politiske verden er det snakk om partier og partirepresentanter, mens i skoleverden deier det seg om trinnteam og lærere. Uansett hva nivå i samfunnet men er på, så skaper tro tillit. Denne tilliten er svært delaktig i å gi makt – og makt er igjen en sentral faktor når man skal påvirke.

Bruke makten??

Kunnskap om slike prosesser synes jeg det er viktig å være klar over – uavhengig av hva man ønsker å vie livet sitt til. For oss som kommende lærere mener jeg det er desto vikitgere å ha en tanke om hva som gir oss makt – for så å ”utnytte” denne posisjonen til noe positivt. Som lærere er vi lovpålagt å bidra til en helhetlig utvikling av barn og unge – og den makt vi har/bør ha overfor nettopp barn og unge, er et godt verktøy til å bidra til utvikling hos ”våre undersåtter”. I denne sammenheng blir da neste trinn på stigen å bli bevisst på hvordan man ønsker å fremstå for å bidra til en slik utvikling…………..

Kilder

Kunnskapssenteret – søkeord makt. http://www.kunnskapssenteret.no/ (lest 13.11.08)

Tangen, Jan Ove (2003). Tause forventninger og taus kunnskap
– en oversett sammenheng mellom idrettsanlegg og deres brukere. http://www.idrottsforum.org/ (lest 14.11.08)

Wallersten, Immanuel (2007). Maktens retorikk. Spartacus forlag AS

Weber, Max (1971). Makt og byråkrati. Gyldendal.

Østerud, Øivind (2003) Makt og demokrati. Gyldendal